God morgen og velkommen til månedagsmøte. Vi skal snakke litt mer om Norges Bank, som vi har satt opp rentene forrige uke. En ny rentebane, noen litt nye signaler kanskje. Jeg skal snakke litt om lange renter, som vi har kommet til en god del opp. Rett nok ikke norske, det er nok litt potensial i de ordentlig lange norske rentene. Samtidig så begynner det å bli nok så bra prisetiden kort enn den norske rentekurven. Vi skal snakke litt om det også, og se et par muligheter for kundene våre. Først, Kjetil, Norges Bank i forrige uke satt opp rentene til 5,5, og så oppjusterte rentebanen i 3,5. Ja, på møtene var de mer aggressive enn vi hadde forventet. De justerte opp rentebanen ganske mye, som dere ser i figuren til høyre. Det er endringen fra sist i basispunkter, og gikk fra den røde til den lyse blå. På den andre siden, selv om de var overrasket litt på dette møtet, så kom de seg nå opp til den rentebanen vi hadde prognoser for i Ekonomik Outlook. Så sånn sett så ble vi kanskje ikke så overrasket. Men de var ganske aggressive, det var de. Varsler altså 40 prosent sannsynlighet for at renta kan gå opp en gang til. Og sier samtidig at her blir vi liggende en god stund, og rentekutt er det vel ikke inne før i 2028, sånn som det ligger nå. Sånn som for så vidt vi også har snakket om før. Og så er det en gammel kjenning som vi har snakket ganske mye om, som de nå har justert litt opp. Ja, og det er jo det som er litt vanskelig med Norges Bank fra møte til møte, det er å vite når de gjør sånne type justeringer. Men den viktigste grunnen til at rentebanen ble justert opp, det ser vi, for så vidt i begge de figurerne her. De justerte opp denne langsiktige nøytrale renten med to tiderer, fra 3 blank til 3,2. Og det er de grønne klossene vi ser i venstrefigurer der, så de er jo ganske dominerende da. Og som sagt, det er veldig vanskelig for oss å vite akkurat når de gjør denne type justeringer, men vi har jo snakket om det ganske mange ganger, og ympet frem på at vi synes de fortsatt har ligget lavt, og det har jo vært også en vesentlig grunn til at vi har ligget høyere, og snakket om at vi kan ikke regne med veldig mange rentekutt når de først kommer, fordi vi er kanskje ikke så veldig langt unna hva som er et normalt nivå. Så det var en stor justering de gjorde, og det andre vi ble på en måte overrasket over litt, var jo at de vurderte realøkonomien sterkere nå enn de hadde lagt i grunn. Det er de oransje klossene til venstre. Så det var det få som hadde sett. Og da viste de til at regionalt nettverk indikerte sterkere vekstforventninger enn de hadde antatt. De antyder en vekst i norsk økonomi på omtrent normalnivå, mens Norges Bank hadde ventet at veksten skulle være under normalt, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav fortsatt. Så de to tingene var vel det som gjorde at de justerte opp banen, og som var kanskje vanskelig å vite på forhånd akkurat når de kom til å ta nå. Mens prisveksten, som vi ser i de røde der til venstre, så trakk det ned litt i starten, men ikke etterhvert. Og det har sammenheng med disse energiprisene som har steget, og det var vi vel innom også. De mest sannsynlig ikke vurderte inflasjonsutsiktene som vesentlig endret. Og det kommer til å uttrykke også de klossene der. Dette med R-stjerne, Kjetil, det kan jo kanskje være litt relatert til at de har lenge, eller før i tiden kanskje man skal nesten si, så hang jo de R-stjerne litt opp på markedsforventningene, og det har de egentlig ikke gjort, og det gjør de fortsatt ikke nå. Men det at lange renter rundt oss har steget så mye som det har gjort, kan jo kanskje ha hjulpet dem litt oppover med R-stjerne, eller? Ja, og det sa de også at det var bevegelsene sett i markedet i det siste, som var en vesentlig grunn til at de gjorde nok en justering. Men det er riktig som du sier, de har jo ligget under nå veldig, veldig lenge. Men det blir jo vanskelig for Nørges Bank å masse om at renta skal etter tre i Norge, når de i USA, som vi ser i figur til Høyre, sier at de skal ligge mellom fire og en halv og fem, om ikke til evig tid, så i hvert fall veldig, veldig, veldig lenge. Så den kraftige opphistøringen i internasjonale renteforventninger kom til uttrykk da også i norske renteforventninger fra Norge Bank, gjennom å si at her må vi regne med en høyere rente på lang sikt også i Norge. Så vi blir påvirket av det som er rundt oss. vi er en liten åpen økonomi, og når den globale belgesmarken går opp, så går også den norske belgesmarken nøytrale renten opp. Og så er det en liten spisfindighet når det kommer til inflasjon, og hvordan de gjør det gjennom modellen sin? Ja, altså den figuren er spisfindig, men det illustrerer på en måte litt hva som har vært i virke her. Den øvelsen her er en sånn modelløvelse Norge Bank gjør, og det de gjør da først, de dytter inn det de har fått av ny informasjon og nye impulser, og så ser de hvis de holder rentebanen uundret fra forrige rapport, hvordan utvikler da realøkonomien i produksjonskapet, og prisveksten i midten der seg. Og da ser vi på prisveksten særlig, at i starten så tror de at prisveksten blir lavere enn det de trodde sist, og det er basert på den nye informasjonen vi har fått, at inflasjonen har ligget lavere. Men så ser vi at vi får en ganske kraftig svinn opp, ut i neste år en gang, og etter hvert så ligger inflasjonen din over det de så for seg sist. Det henger dels sammen med at de mener at produksjonskapet, altså norsk økonomi, går litt bedre, i høyre figurer der, men ikke minst også virkningen av energiprisene. Dette er en tabell de også har med, for å vise alle energipriser og råvarepriser de sitter og ser på. En ting er oljeprisen, som var opp rundt 10 prosent, i forhold til forrige bane i år og neste år. I parentes er det endring i prosent, mens de ordentlige tallene viser bare hva alle prisen og bensinprisen er. Men ikke minst også kraftpriserne, som vi ser i nedre firkant, hvor nordisk kraft er opp 20-30 prosent, og kraft i Sør-Norge opp 30-40 prosent. Det venter Norges Bank at om litt, også vil sige inn i prisveksten her hjemme, gjennom økte kostnader hos bedriftene. Det var også en viktig grunn til at de så på en måte gjennom at inflasjonen nå er lavere enn ventet, fordi de tror det kommer ny innfølelse senere. Dette pratet vi også om forrige mandag overloven, at vi trodde at de kom til å, om vi ikke bare er bekymret, så i hvert fall ikke se på inflasjonen som vesentlig endret, når det kom til stykket. Så selv om inflasjonen har vært lavere, og selv om man nå setter renten opp og indikerer en høyere rentebane, så har vi likevel de samme inflasjonsutsiktene lenger ut? Ja, fordi de så for seg at inflasjonsutsiktene kan til bli litt høyere enn det jeg trodde sist er med uenrede rentebane, så da steller vi rentebane opp. Det reduserer jo aktiviteten i norsk øptomi, alt annet likt, og bidrar også til å trekke prisveksten litt ned, sånn at du lander på omtrent samme bane som sist og delen, vi ser i figurene til venstre. Til høyre ser vi da også at det er på innlandske inflasjon, de venter at disse økte kraft- og energiprisene vil etter hvert slå inn, og at vi vil ligge med en prisvekst på innlandske produserte varer og tjenester, som fortsetter å duve rundt 4 prosent gjennom 2027 også. det er først ut til 2028 og 2029 at vi kommer ned mot 3. Dette her bekymrer Norges Bank, fordi det bidrar til at inflasjonsforventninger og stemning setter seg litt i det norske samfunnet. Dette er jo sånne inflasjonsforventninger fra surveyundersøkelser. Det mest interessante her er hva bedriftene, altså den blå linja, tenker og tror, tenker vi, og det tror jeg også Norges Bank tenker. Og overskriften på denne figuren fra Norges Bank er jo ganske illustrerende. Inflasjonsforventningene har ikke avtatt videre, og på lang sikt til og med steget litt. så dette er Norges Bank ordentlig bekymrer over, og det er derfor også de nå, liksom, ikke kliner til, så jo, de satt opp renta enstemmig i komiteen, og sier samtidig at vi er forberedt på å heve renten videre. Skulle det bli nødvendig? De er bekymret for at inflasjonen nå har vært for høy i fem år, og ikke ser ut til å, liksom, komme ned med det første. Så blir jo spørsmålet, hva skal vi tro på nå? Fordi at vi har jo egentlig en prognose der vi sier at rentetoppen var her, 4,5. Norges Bank har ca. 40% sannsynlighet for den renteøkningen til. Markedet priser ca. en renteøkning til. Hva skal vi tro nå? Nei, det er jo ikke så lett dette her. De formulerer seg sånn at vi er redde til å øke renten dersom det blir nødvendig, og det kan det jo bli, og lovkånd. En ting er, liksom, utviklingen i prisveksten løpende utover høsten, som vi tenker kanskje Norges Bank ligger litt lavt på, så der kan det jo få seg noen overraskelser. Kronekursen, ikke minst, er jo en labil størrelse, og det skal jo ikke så mye kronesvekkelse til før en sånn rentebane, på en måte, vipper opp i haik-territorium. På en annen side, så var det i hvert fall stemmer internt i Norges Bank, så nå ventet at det kunne være fornuftig allerede på dette møtet, å se situasjonen litt an, fordi inflasjonen hadde tross alt vært litt lavere, og det begynte å bli noen tegn i norsk økning at det gikk litt svakere, så la oss vente litt og se. Så det er jo liksom stemme begge veier, men jeg tenker vel at, og vi tenker jo lovkående, at det som skjer internasjalt vil jo kunne være ganske avhørende her, dersom USA og ECB dunker og går videre med renteøkninger utover høsten her nå, og inni neste år, så kan det jo hende at det legger litt press på kronekursen, og at det da, det er ikke mye som skal til, i hvert fall, før Norges Bank kanskje blir, på en måte, presset til å øke en gang til. Så vi har vel ikke helt konkludert denne, Oral Kahn. Nei, vi begynte å diskutere det i forrige uke, men det er jo, de legger jo frem et syn på importert prisvekst, som ja, det skal noen i hvert fall ikke så veldig svak krone til her, før den lysblåda der blir litt høyere enn det der. Nei, det er ganske optimistisk egentlig, tenker jeg, med det som skjer internasjonalt globalt nå. Ja, egentlig, og det er klart hvis de da, hvis de skulle gjennomføre den, grønne her da, som er rentebanen deres, mens markedet skulle finne på å få rett, for Europa og USA, og det er stort visst for all del, det kan godt tenkes at det prises litt for mye der da, hvem vet, men, men her prises jo inn ganske mange flere renteøkninger, fra både Fed og S&B, og da vil jo den amerikanske renten bli satt opp til et rentenivå over det norske, i løpet av ikke så veldig mange måneder her. en ting er nivå, en annen ting er også endringen. Hvis det er en sentralbank her nå som neste gang, eller som Norges Bank neste gang, skal ut og si at nå er vi ferdig, nå er det nok, og så videre, mens Fed og S&B liksom skal dundre videre, den, ja, det lukter jo så av krona det. Ja, og nå har vi jo ligget, nå er vi liksom på toppen igjen da, ikke sant, i renter innen vestlige verden, kanskje, mer eller mindre, over USA, og det er jo, som du sier, litt sånn symbolikk i, dersom andre land tar oss igjen, og går forbi, og vi så jo det i 22-23 også, selv om det var mange ting som bidro der, så var det jo at Norges Bank økte renten mindre og saktere enn alle andre, var en bidragsitter til at krona svekket seg, så mye som den gjorde, så det, så den er, den kommer de til å være veldig var for, og medvinnen som Norske Kroner har hatt, har jo vært drevet av oljepris åpenbart, men altså, de får jo også støtte av at vi ligger høyest på renter, og at du er en high yielding currency, man snakker mye om nå, at det er litt sånn carry trades, at man i neste år finansierer seg i land med lavere renter, og plasserer i land med høyere renter, når du har oljepris som, som støtter opp i tillegg, så har det virket ganske gunstig for krona, det er jo ikke så mye som skal til, for at den stemningen snur, og så sitter du her med en, snur krona liksom, 30 øre, eller noe greier, så er det jo helt klink, klink på en renteøkning til, minst det, altså, og så skal det jo være sagt det også da, at vi priser jo inn i markedet, altså Norge får den høyeste renten, hvis dette her blir riktig, det fikk vi jo ikke forrige gang, ikke nok, så det er jo litt på en håker, så siden det også, og så skal det vel, ok, så skal det levere veldig mye mer enn dette her, så begynner vi å få et brukbart, høyt rentenivå, også sett opp mot, det vi mener er nøytral rente egentlig, så skal det bli langt over 5%, så begynner dette her å bli, ja, stramt på en gang. Ja, det kan begynne å bli krevende, ja, så det er den andre siden av saken, at Norge er jo fortsatt liksom på det veien, at de ønsker jo ikke å ødelegge alt for mye, men blir det behov for det, så gjør de det, så, men det er vel sånn vi tenker litt, at vi er litt på vippen, i forhold til om vi skal ha en prognose for en økning til eller ikke, men at, noen mange flere enn det, virker jo akkurat nå litt anstrengt da, kanskje. Så hvis vi ser videre i markedet da, så er det litt sånn, det prises, ja, en hel økning til, i alle fall siste jeg sjekket, muligheten samler litt mer om. Og så skal jo renten ned, og det er kanskje ikke sånn med en gang da, men etter hvert så skal renten ned, og egentlig er det ganske mye også strengt tatt, og det begynner å bli et brukbart gap, mellom, kallet norske litt lange renteforventninger, og kanskje særlig amerikanske, men etter hvert også, så ser vi at norske nok så fort nå kommer ned på europeiske renter. Hvis vi ser ut på disse kurvene, og ta en sånn, en forward starting fastrente, en fem år om fem år, så ser vi den nå for Norge, i den blå streken i grafen til venstre, USA i den røde, og USA har nå mer eller mindre fullstendig stukket av, fra norske lange renteforventninger, underlig egentlig, i den norske der, så har vi, nå har vi zoomet litt inn, på en sånn fem års fastrente, med forward start, i grafen til høyre, og da ser vi fem år om to år, i den lysblå, den har kommet opp en del, men heller ikke den forskrekkelig høy, i sammenhengen med amerikanske lange renter, strengt tatt. Om tre år, da er vi nede på 4,3, om fem år altså, rundt 4,2, og om ti år, altså den grønnesrektene, så er vi faktisk under 4%, og det er jo, ja, interessant egentlig, altså det er jo kanskje særlig, den her ordentlig lange delen av kurven da, som nok en gang stikker seg veldig ut, og i USA, så kan man egentlig si at, i dollarenter, så har egentlig de lange rentene, ja man kan kanskje delt med å si, at de på en måte har normalisert seg, egentlig, her ser vi den fem år, om ti år, i dollar i den røde streken, og den er, jeg så å si tilbake på den nivåen, den var rundt, mellom siden 0,7 til 11 cirka, altså før sentralbankene begynte, med QE og alt dette her, mens norske da, fem år om ti år, rundt 4%, ligger prosentpoeng og halvandet under fortsatt, og da ser vi også at forskjellen mellom, USA og Norge, nå er, så å si rekordhøy, 1,2% drøyt det, nok så sjeldent den blir noe særlig høyere enn det da, og da kan noen selvfølgelig si at, de kan tenke seg at de lange amerikanske kommer ned, vi skal kunne se bort fra det, men, vi er vel litt fristet til å si at, den renteoppgangen vi ser i lange renter nå, ikke virker helt urimelig egentlig, ja, vi kan legge den opp på oljepris, og få noe fornuftig match, men, men strengt da, så er det andre krefter, som vi synes er veldig så interessante, og som kanskje også er litt mer, ja, skal vi si, langsiktige i sin natur, eller strukturelle da, hva er det som egentlig foregår, ja, her har vi i grafen til venstre, en swap spread, og, der ser vi altså forskjell mellom statsrenten, og swap renten, og et positivt tall da, betyr at statsrenten er høyere enn swap renten, når det tallet har falt, som er andre ord, nå har swap rentene steget mer, enn statsrentene, og det er litt ganske interessant, for det er klart man kunne jo nå si, at det som skjer er en sånn sammenedsmelting, av statsobligasjonsmarkedet, og kjempestor mistillit til statshjel, men det er ikke helt det, den grafen der gir inntrykk av, og det er jo ikke det terminpremien heller, modellen i grafen til høyre her, gir inntrykk av, den også ganske så sideveis, de siste, kanskje vi skal si de siste, halvannen til to årene, har det ikke skjedd så veldig mye, i terminpremiene, så det er synet på at, nå møter statshjelen, den der krisen, som er under oppseiling, altså vi kan alltid tenke seg at den blir, men den er ikke det, det er ikke det markedet forteller oss nå, høyere energipriser, ja det vil jo typisk gi høyere inflasjon da, og kanskje først og fremst, da burde, hvis det var det som var temaet i rentemarkedet, så burde det også, implicit inflasjon steget, egentlig, så kanskje noen sier at, jo jo, men vi snakker jo om ti år her, jo, men vi snakker om en ti års rente også, og ser på inflasjonsforventninger, altså markedsimplicitte, inflasjonsforventninger, grafen til venstre, en blå strek inn, der må du ha lupe for å se noen forskjeller, mens, siden da, totalrenten jo har stegget ganske mye, så er det det man kan kalle den implisitte realrenten, som virkelig har steget, og som også steg mye i forrige uke, realrente, fristen å oversette det, noe vekstaktige greier, kanskje, sånn man blir å tenke i hvert fall, og da er det ganske så veldig rart, at markedet reagerte såpass hardt, egentlig, på den PMI-en som kom i forrige uke, man kan sikkert ha innvendinger mot datagrundlag, og at den er volatil og sånn, men den går kanskje inn i en rekke også, av nok så sterke amerikanske nøkkeltal, det er da den grønne, og rød streken i grafen til venstre, som også ble publisert i forrige uke, som nå indikerer ganske så høy vekstakt, både for tjenestenæringen, og industrien i USA, vi skal langt tilbake for å finne noe som ligner egentlig, vi ser også andre nøkkeltal, altså summen av alt da, trekker veksten ganske godt opp, i en av denne Atlanta Fed GDP Now, ligger liksom rundt 4-5%, det er friskt, og så har vi, for det er jo noen uker siden nå, vi snakket om det som vi tror foregår, som egentlig er et voldsomt tilbud av obligasjoner, og det er kanskje også, disse tallene her, indikerer jo da egentlig at investorene, altså de som går og låner penger til et eller annet, kanskje til og med med rette, har ganske gode avkastningsforventninger, og kanskje er det det som også da driver rentene, når nøkkeltalene ser ut til å bekrefte det samme bildet, datacenterne er jo en sånn faktor, det her er det friske avkastningsforventninger, kanskje også litt basert på at, hvis man er den ene som ikke blir med, så taper man, mens hvis man er den som vinner rese, så vinner man verdensære dømme, og får nærmest uendelig avkastning, noe av det samme vil man kanskje kunne si om, opprustningen som skjer, i kanskje særlig Europa, at det er vel verdt pengene det også, underskudd på statsbudsjettene, ja de er store de, men statsselen i andel av BNP i USA eksempelvis, med rundt 6% underskudd, det betyr jo at statsselen i andel av BNP, ikke vokser fryktelig fort, hvis veksten også ligger rundt 6%, så det er jo en annen måte å tenke på da egentlig, man tåler store underskudd, det er bare at det skal finansieres, og det skal finansieres i en virkelighet med gode avkastningsmuligheter, vel, men da er man jo villig til å betale høy rente, og hvis det da ikke tilbys voldsomt mye kapital, henger liksom i utgangspunktet, ikke spareønsket er fryktelig sterkt, da blir renten ganske høy. Vil renten nå kunne bli for høy, altså vil vi kunne få se, eller er det nå en nestfør det smelter ned, og vi møter avgrunnen? Vel, det er ikke så mange tegn til det egentlig. Det mest åpenbare tegnet vi skulle ha sett, burde vært høyere kreditspreader, ja det kunne selvfølgelig også vært høyere soppspreader, som vi var inne på, eller terminpremier. Men ser vi på kreditspremiene, grafen til venstre her, veldig lite utslag. Særlig investment grade, så og sikker det helt tatt. Men heller ikke spesielt mye high yield, selv om ikke high yield-spreaden er spesielt høy nå, den røde streken, den mørkeblå, så og sikkert uendret gjennom denne perioden her. Og det betyr jo også at vi har selle forhold, grafen til høyre her, i stort, ganske stimulerende fortsatt. Det har ikke skjedd veldig mye der, eller egentlig. Det kan nok hende at den der vil komme litt opp, den hermeste dagene. For nå har vi også sett at boliglånsobligasjonene har fått høyere rente. Det var nok lenge sånn at de ble liggende litt etter, som følge av lav og til det resten også fallende volatilitet. Nå har den kommet litt opp, og nå kommer også rentene på boliglånene litt opp, den røde streken grafen til venstre. Men fortsatt så er de lavere enn hva de var, tilbake i 2022. Og så er jo spørsmålet, hva vil eventuelt implikasjonen av en veldig høy boliglånsrente kunne bli? Og så kan man diskutere om den er veldig høy, for den har jo egentlig bare steget litt, kanskje man skal si, sammenlignet hvor den har ligget den de siste par årene. Og da ser vi jo boligsalget, altså nye bolig solgt, kan man også ta for det i forrige uke, som egentlig var nok så sterkt, eller helt normalt, kanskje man skal si. Den blåsreken der, de har ikke beveget seg spesielt mye de siste årene, selv om renten har gått litt opp og ned. Det steg jo kraftig da renten ble kuttet mye, altså da lange renter og boliglånsrenten også falt. Det ser vi i den røde streken her, som kommer helt ned på, ja, den var nesten ned på 1% for en boliglånsoperasjon. Og det er jo mange nå som ligger og betaler veldig lave renter, som følger av det fallet der. men sammenhengen utover det, er nok så svak strengt tatt. Altså fra 12 til 18, så steg jo egentlig både boligsalget og rentene. Det var det jo ikke sånn. Da rentene kom opp, så falt boligsalget etter covid, men det ville kanskje gjort uansett. Nå kan du gjerne si at, ja, det kan godt hende, at dette her kan påvirke salget nå, og aktiviteten litt, men den er jo uansett ganske lav. Ser du på investeringen i andel av BNP i bolig, 3,5%. Det skal ganske mye til for at dette her blir katastrofe for økonomien, om det skulle svekke seg noe da. Gjeldende i utholdningen er altså ganske lav, som jo også betyr at det kanskje egentlig ikke er renten som er den mest utslagsgivende i arbeidsen om å kjøpe bolig. Så å finne igjen store konsekvenser, negative sånn, for økonomien som følger de lange rentene, det er ikke sånn helt åpenbart. Altså, det er åpenbart for statsfinanser og sånt, men det er nok mer et litt sånn langsiktig fenomen. Så vi tenker nok egentlig at de lange rentene, ja, de er høye, men ikke direkte urimelig høye. Så er vi litt mer skeptiske kanskje til om markedet skal langt, altså om vi skal realisere langt høyere flytende renter enn det priset inn i kortet den. Og da blir jo spørsmålet, Henrik, gitt det her, hva skal kundene våre tenke? Hvordan skal de agere? Yes, godt spørsmål. Det har vi sett litt på, og som du var inne på, så er det jo sånn at en del av kundene våre nå kanskje tenker at det begynner å bli litt frisk priset på kort sikt. Det tror jo kanskje vi også. Så vi har tatt med litt eksempler på hva man kan gjøre for å tilpasse seg den prisingen. som du var inne på, så er det jo sånn at når du prises ganske frisk på kortenden, men kanskje ikke på langenden, så kan det være sånn at man enten ønsker å gjøre forward starter, altså swopper med fremtidig start, eller at man ønsker kanskje å forlenge swopper man allerede har på i dag. Eller kanskje en variant som jeg tenkte bare å vise et eksempel på her. Jeg har bare tatt med en sånn eksempelportfølje. det er da et selskap med ca. 1,8 milliarder gjeld, og så har de litt ulike swopper på. Og i dette eksempelet så skal vi se på den ene swoppen som da forfaller i mai 33. De har da en rente på ca. 3,1 prosent på den, 3,087. Og så er spørsmålet, hva kan vi gjøre her for å kanskje utnytte det at markedet priser såpass friskt over de neste to årene. Så det vi har sett på da, det er at med denne swoppen her kan man gjøre litt om på den, så at man da ikke lenger har fast rente de første to årene. Men man beholder da den fast renten på ca. 3,1 prosent etter det har gått to år. Så man takker av sikring etter der vi på en måte tenker det er frisk priset. Der beholder man den renten. Men man tar av de første to årene. men siden man da har i dag en rente på ca. 3,1 prosent, så er det åpenbart at der ligger det en del markedsverdi. Og den markedsverdien kan man bruke til å subsidiere den flytende renten man har i den perioden de første to årene. Så det man i praksis vil ha gjort her da, er at i de første to årene så vil man da oppleve her å få Nibor minus 1,8 prosent. Altså, så i dagens Nibor er 4,8 så vil man da oppleve å betale 3 prosent så lenge Nibor da holder seg på 3,8. Og det vil jo da gjøre at vi kaller det fast flytfordelingen til dette selskapet da. Da reduserer man de første to årene av den sikringen. Man kan selvfølgelig også gjøre dette her på flere enn en av sikringene. Og så vil man jo da bare satt opp trevlige scenarier da. hvis renten bare realiserer det markedet priser inn på venstre siden her så vil man oppleve den renten man ser til høyre i grafen her. Hvis man bare beholder dagens sikring ikke gjør noen endring så vil man jo da ha disse 3,087 i løpetiden. Mens hvis det ikke blir noen endring da på rentene fremover hvis Nibor bare blir liggende på 4,8 prosent så ser man at da blir man jo da bare liggende og betaler 3 prosent i den sikringen. Mens hvis rentene faktisk skulle komme litt grann ned da så ser man jo her at man vil i disse to første årene her få deltakelse i den nedsiden da. Og det gjør jo at man kan på en måte sånn sett utnytte at hvis man tenker at det nå begynner å se kanskje litt mer symmetrisk eller at man begynner kanskje å bli litt mer bekymret for at rentene kanskje blir litt lavere de neste to årene enn det markedet priser. Så kan man gjøre en sånn her type eksersis for eksempel i to første årene og en swap man allerede har. Og så kanskje legge på litt mer løpetid i langen da. Gjøre en forlengelse også i etterkant hvis man ønsker det. Så det er jo et eksempel på hvordan man kan utnytte den prisingen som er nå. Låkå. Muted. Jeg er muted. Bra Henrik. Det var vel det vi hadde lyst til å formidle egentlig. Godt mulig at Norges Bank setter opp rentene til. Vi skal tenke litt i den lenger før vi konkluderer. Men det er ikke så sannsynlig. At vi skal langt over fremtallet begynner vel å bli litt pushy. som vi tenker. Deremot lenger ut på kurven så ser det litt pussig ut at ikke norske lange renter har blitt med på det som skjer rundt oss. Det kan godt komme til å skje. Og det betyr jo også at det er en del oppside i de ordentlige lange renterforventningene nå i Norge. Så vi vil nok foretrukke for kunder kanskje å vurdere å ta av noe av det man har i det korte. Eller legge på mer langt. Vi synes det virker ganske fornuftig nå egentlig. Så er det også kunder som eventuelt har dollarlån og kronelån. De burde jo nå vurdere å heller sikre kronelånene langt. Eventuelt redusere litt i dollardelen av porteføljen. Det betyr ikke at vi tror dollarenten skal ned.